2013-03-19

Seinoppdraging

"Slow parenting" er orsakinga mi når eg kjem for seint på jobb ... Nei då. Free-range kids er no "slow-parenting". Foreldrestrategiar (og liksom-anti-strategiar) er alltid ein sikker vinnar. Takk, +Ola Haugen Havrevoll.

2012-06-17

Mote for kidsa

Aftenposten i går (2012-06-16): "Småttiser med stil"

Via indregard på Facebook, som gjorde at eg las dette som vellukka satire istadenfor ein seriøs reportasje.

2012-05-07

Fokusering

Leseloftet pratmakeri

Normalsyn har høg djupneskarpleik. Menneske med normalsyn flytter ikkje fokus medvite. Det å fokusera på noko slik at det andre vert uklart, krev mykje konsentrasjon. Når eg siktar med kornsikte, må eg arbeida mykje for at fokus ikkje skal gleppa til det eg siktar .

Det enklaste fototrikset i boka er å ta bilete med stor blendaropning slik at objektet i fokus vert skarpt medan det framføre og attanføre vert uklårt.

I det siste har eg tenkt på kor likt dette eigentleg er korleis vi oppfattar språk. Dersom vi fokuserer for langt borte, vert det munnlege språket støy og skrifta på ei side grå. For nært (på dei einskilde ljodane og bokstavane) mister orda meining.

Jenta (5 år) har knekt «lesekoden». Ho koplar bokstavar til fonem, og skjønar at fonema vert til ord. Men ofte kan ho seia ordet høgt, mange gonger, utan å heilt skjøna kva ord det er. Eg tenkjer at det er eit uttrykk for at det dynamiske fokuset er noko ein faktisk må læra seg, at vi lærer oss å veksla «lett og ledig» mellom bokstavering og ordbileta.

2012-04-23

Meir om franske ungar

Skrivarloftet Pratmakeri følgjer resepsjonen av boka om kvifor franske ungar ikkje kastar mat. No er historia komen til klikk.no, sjølvsagt med tittelen "Slik gir DU barna franske manerer". Hadde det ikkje vore for at nyhenda er fulle, hadde deg nok fort vorte ei Dagbladet-framside av slikt.

2012-03-15

Kor god pratmakar er du?

God kronikk om kartlegging og testing av ungar i Dagbladet 15.3

På pratmakeriet vart vi bestyrta då vi las om bakgrunnen for testen SPRÅK4, som eldstejenta vart utsett for i vinter. I ein rapport kan vi mellom anna lesa denne vurderinga av testen:

Det er ikke et godt kartleggingsverktøy. Validiteten er lav. Vitenskapelig grunnlag som kartleggingen bygger på er svakt. Spørsmålet er om kartleggingen undersøker språk. Den kartlegger noen delferdigheter, kanskje marginale delferdigheter når det gjelder språk.

2012-02-29

Å glida inn og ut or svevnen

Pamela Druckerman bruker mykje tid i boka si på korleis franske foreldre får under til å sova natta gjennom frå dei er eit par månader. Ho meiner det er fordi franskmennene (tenkjer det helst er mødrene, gitt) ikkje tek barnet opp når det vaknar, men let det "binda saman svevnsyklusane sjølv". Lærer ungane det frå dei er små, kan dei det.

No melder BBC (via Aftenposten) at
Stadig mer vitenskapelig materiale tyder tvert imot på at så langvarige søvnperioder [som åtte timar] er unaturlige … Tanken om at man bør sove åtte timer i strekk oppsto i overklassen i nordeuropeiske storbyer sent på 1600-tallet, og har senere spredt seg til andre samfunnslag i vestlige land, sier forskerne.
Eg trur dette kan ha noko føre seg. Problemet, og det er dét som råkar småbarnsforeldre og som tvingar oss til å læra ungane å sova, er sjølvsagt at resten av dette jævla samfunnet ikkje er lagt opp til at vi kan sova når vi er trøytte. Svevnen er noko av det mest private som finst, isolert frå alt anna menneskeleg samkvem. Det er strengt tatt berre "lov" å sova i ein tidsblokk mellom kveld og morgon, og det er strenge sosiale mekanismar som regulerer denne blokken.

Altså: Vi lever i eit samfunn som på mange måtar legg sterke sanksjonar på dei som prøver å sova når det er biologisk naudsynt. Difor er det ikkje rart at vi er desperate etter å få sova heile natta: Vi veit at vi er nøydde til å  få oss den svevnen vi treng innanfor dei tilmålte rammene.

Det same gjeld truleg mat: Det er ikkje sikkert at den strenge inndelinga i måltider vi praktiserer er det beste for alle (slik Druckerman seier at franskmennene meiner, for å halda fast ved det opphavelege førelegget for denne teksten). Men vi har aldri lært korleis vi skal eta sunt utan måltider, difor et vi gjerne usunn mellommat og moraliserer om at vi ikkje burde eta mellommat. Ein skal heller ikkje kimsa av dei praktiske problema det fører med seg å skulle eta sunn mat når kroppen treng det, og den trivelege sosiale funksjonen måltida har.

Slik verda vår er i dag, er eg stygt redd for at alle åtak på dei kulturelle rammene vi har lagt opp liva våre rundt (nattesvevnen og måltida) berre gjer oss meir ustabile, ikkje hjelper oss å koma nærare biologiske grunnbehov.

2012-02-17

Ei bok eg har lese

Det er litt tilfeldig kva eg får med meg av slikt, men det forundrar ikkje om boka eg nett omtala (French children don't throw food / Bringing up bébé) kjem til å vera grunnlaget for foreldre&barn-spaltene i månader frametter. No køyrer Aftenposten td. ei sak om ungar som ikkje vil sova, eit tilfelle der Druckerman ser ut til å ha oppdaga ei genial "fransk" løysing. Og bruker ikkje Druckerman to-tre kapittel berre for å fortelja korleis ungar søv heile natta etter eit par månader i Frankrike? Eg kunne ikkje finna eksplisitte referansar i teksten.

Eg var kanskje ikkje utruleg fascinert av boka, men ser at ho er eit glimrande utgangspunkt for foreldre-journalistikk. Tippar at boka kjem ut på norsk om to-tre år.