Adventsljos

Jostedalsrypa skriv om adventsstake. Merkeleg nok hadde me alltid det i den ukristelege heimen min, sjølv om me ikkje nett song nokon songar.

På Pratmakeriet har me utvikla eit slags kompromiss mellom gudløyse og tradisjonar. Me har lilla ljos og tenner dei på sundagane, men me har berre tre og dei står ikkje i ein adventsstake, men i tre små glasstakar. Årsaka til det siste er estetisk. Årsaka til det fyrste er vel at me berre fann tre slike glasstakar og tre ljos. Sidan me reiser vestover siste sundagen i advent, er det heller ikkje noko problem.

Tenn lys vert heller ikkje veldig gudeleg før i siste verset, så ein hendig biverknad er at me ikkje treng å ta stilling til korleis me skulle sensurert eller sekularisert siste verset.

Barnerøkt anno 1922

Emily Post, Etiquette (1922)

No young human being, any more than a young dog, has the least claim to attractiveness unless it is trained to manners and obedience.

[...] in nine cases out of ten, the old-fashioned method that assigned children to inconspicuous places in the background and decreed they might be seen but not heard, produced men and women of far greater charm than the modern method of encouraging public self-expression from infancy upward.